Jeg lever enda!

Hei. Meget lenge siden sist, men det er jo egentlig naturlig. Livet går jo som vanlig her nede, så ikke mye nytt og spennende som må formidles. Men en liten oppdatering er på sin plass.

Jeg driver jo å studerer på skolen som jeg har gjort de siste ukene. Det er veldig langt til skolen, og veldig vanskelig å studerer på portugisisk, men jeg prøver. Jeg snakker vel egentlig flytende nå, mange tror jeg er Brasiliansk faktisk. Jeg snakket med en kar på telefonen som jeg kulle kjøpe en billett av, og han hadde nok ingen anelse om at han snakket med en nordmann. Billeten er forresten til et show som skal være denne helgen. Dimitri Vegas og Like Mike i João Pessoa. http://www.youtube.com/watch?v=lnmHGp58cDM . De er på tour i Brasil og tar turen innom stranden i Paraíba, så det blir meget bra! Gleder meg stort. Idag fikk jeg også vite at den føderale skolen i Brasil IGJEN er tatt ut i streik. Den begynner rundt 17. mai, når jeg drar til Amazonas på ferie. Jeg har egentlig gitt opp skolen her nede haha. 

Jeg har egentlig masse å si, men glemte det nå. Fyller på mer når jeg kommer på hva jeg skulle skrive. Bare to måneder til jeg er hjemme igjen nå! Snakkesss

Oppdatering i Mars

Hei alle der ute! Datoen er 15. Mars, 10 dager etter min mors burdag, 3 dager før min mormors bursdag og 12 dager før min søsters bursdag. Alle kvinnene i denne familien har bursdag i Mars. Uannsett, idag deler jeg inn bloggen i fire deler; skole, hverdagen, karneval og tanker.

Skole

Jeg har begynt på skole nå. Det har vært sinnsykt mye stress og tull og fram og tilbake, men nå går jeg altå på skole. Skolen heter IFPB, og er den skolen jeg originalt skulle gå på. De har vært i streik og masse annet tullball. Forrige uke sa AFS Norge til meg at jeg skulle gå på en skole som heter Panorama, men det skjedde ikke. Så da tok AFS Brasil kontakt og sa at jeg skulle til IFPB. Så da gjorde jeg det sammen med de to andre US her i byen. 


Skolen er fin den, det er relativt langt vekk, så jeg må sitte litt på buss for å komme dit.  Men når jeg kommer dit, er det jo hyggelig der. Klassen min er mye morro, så der har jeg vært heldig. Men skolen er stor. Så jeg får ekstremt mange blikk, fordi jeg er annerledes ut. Jeg bryr meg egentlig ikke, men det er bare litt ubehagelig og slitsomt i lengden. Husker ikke sist gang jeg så "normal" ut, haha. Var vel flyplassen i London. Blir rolig å komme hjem til høye og blonde Norge igjen.

 Jeg skal studere der fram til Juni engang, når byens store festival begynner. Under denne festivalen reiser jeg til Norge, nå er billettene på plass og datoen er 23. Juni. Så klokken 4 på 24. Juni lander jeg på Gardis. Drøye 3 måneder til. 

Hverdagen

Dette er mer hva jeg gjør for tiden, som ikke er spesielt mye nytt. Jeg er mye med venner, spiser ute og gjør hverdagslige ting egentlig. Føler meg veldig brailiansk egentlig, med alt det jeg gjør. Og jeg må si jeg liker det veldig mye. Så det blir helt klart vanskelig å forlate Brasil. Spiller mye fotball, poker og biljard. Artige sporter. I helgene er det vanlig å dra på "show", som er det samme om konserter, bare at det er færre folk og billigere. 

Karneval

Ble med familien til Beto, som i virkeligheten er min "egentlige" familie her nede, til Lucena. Ligger rett ved stranden, kjempefint sted. Lar bildene snakke.


Gikk ikke like bra med alle haha.

Sambatog wuhuuu kjempegøy


Lyd

Slik passerte dagene. Den veien inn i bildet er veien til stranden(200m)

Meg og beto. kommer til å savne denne karen..



meg, arthur (bror), beto og gustavo (fetter).

Karnevalet var stas, og ble mer enn vellykket!!

Tanker

Nei, ikke vanntanker eller lignende, men mine tanker om oppholdet så langt også videre. Kommer til å skrive akkurat hva jeg tenker, sånn ca. 

Så da har jeg nå passert over 7 måneder her i Brasil, nå er det ikke lenge igjen til jeg er hjemme i Norge igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det, for å være ærlig. Jeg gleder meg selvføgelig til å se familien og vennene mine igjen, det blir en syk følelse. Men på den andre siden, så merker jeg det blir utrolig trist å forlate Brasil. Å måtte se alle vennene mine i ansiket, si hade og vite at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å se de igjen... jeg merker jeg blir trist nå bare å måtte tenke på det faktisk. Alt jeg har skaffet meg her, mister jeg med tiden i Norge. Det er lett å si at det har vært forgjeves, men det er tvert imot. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle få så mange gode venner som det jeg har fått her nede, og jeg tror ikke det er mange andre US som klarer det samme. 

Men den broen krysser jeg når jeg kommer til den, nå handler det bare om å nyte den siste tiden min her. Forresten så har jeg bedt om å starte i 2. klasse igjen når jeg kommer tilbake til Norge. Det er ikke noe stor sorg det egentlig, jeg var veldig bestemt på det i starten, at jeg absolutt SKULLE starte i 3. klasse igjen, men sånn som tingene har utviklet seg så er ikke det helt ideelt. Jeg har hatt MEGET uflaks med skolesituasjonen, mest på grunn av at jeg nesten ikke har hatt skole, og når jeg har det, så er ikke fagene riktige. Økonomi-fag finnes ikke her nede på VGS-nivå, så 3B hadde vært utelukket uannsett mtp OPGs strenge krav. Og 3A (realfag) er jeg ikke mye interressert i, så det hadde vært tullete å begynne der. Så det hadde egentlig bare ært å lure seg selv å starte i 3. klasse. Ja jeg må gå et år om igjen, men jeg føler det jeg har fått ut av dette året er mer enn verdt det!

Litt "nyheter", eller hva jeg skal kalle det. En gutt på 16 år ble kidnappet her i byen igår kveld, så hele byen er litt skjelvne idag. han ble tatt utenfor leiligheten sin, så idag har bildet av han gått rundt i hele byen og på internett. La oss håpe de finner han! 

Jeg fikk også vite at igår kveld ble en belgisk US påkjørt og døde like utenfor Rio. Så alle vi US snakker litt sammen idag, en annen belgier jeg kjenner her nede er veldig lei seg, det er jo fortåelig. Sånne ting er grusomme, ihvertfall for familien hjemme i Belgia kan jeg tenke meg. SÅ det var ikke noe hyggelig å høre.

Det var egentlig det for denne gang, kommer sikkert et innlegg i nærmeste fremtid med litt mere tanker. Beklager for at jeg drøyet såpass lenge, men sånn er det. markus:)

Søndag kveld

Hei! Søndag kveld nekter å la meg sove, så hvorfor ikke oppdatere? 

Sist gang jeg blogget kom jeg hjem fra JP, og svært lite har egentlig skejdd siden den gang. Jeg har levd det kule livet i Campina, som jeg mener er den beste byen å bo i, i Brasil.  I dagene etter JP var jeg ganske på vidda, så de ble tilbrakt i min seng. Torsdagen tok jeg turen til min gode venn Isaac etter at jeg hadde spilt biljard i sentrum i imponerende 3 timer. Begynner å bli en ganske god spiller nå, som alle andre brasilianere er. Det er noen ting alle brasilianske menn må kunne i livet; biljard, et kortspill som heter piff,  spille fotball, telle penger og faktisk lage en bønnerett som er spesiell her. Jeg mestrer 3/5 på dette tidspunkt. Uannsett, klokken var vel 11 når jeg dro til han så ingen premie til den som gjetter at jeg sov der. Han yppet seg i Fifa, så det ble krig helt til sola sto opp faktisk. Vi våkner opp til fredag, som er sjef. En venn, Breno, kommer over til huset til isaac, og han vil også yppe seg i Fifa. Nok spilling, tenker vi. Vi tar på oss finstasen og drar avgårde til en lang natt. Dette var dagen da Beto fyller 18 år, så det er klart vi må se han når klokken passerer midnatt. Første stoppested; supermarked og kjøpe dråper. Etterfulgt av konsumering av dråper i huset til en vennine av folket. Svært lite som skjedde der, men helt klart god stemning. Når klokken tikker 00:30, går turen til Bobby espetinhos, eller Bobbys små spyd som det heter på norsk. Det er ofte der man finner Beto, på grunn av at kjæresten bor over gaten for dette stedet og fetteren hans jobber der. Restaurangen blir stormet av to ungdommer når vi får øye på bursdagsbarnet, så der blir vi i en liten time mens praten går om livet og Bobby's små spyd inntas med stor glede.

Etter at restauranten stenger beveger vi oss til leiligheten til en venn som kalles urea, eller ørene på norsk. Her får du ofte kallenavn ut ifra hvordan du ser ut. Hørtes kanskje litt rart ut, og det tok meg litt tid å bli vant til det, men sånn er det altså. har du en stor munn, ja da kalles du bocão, som er stor munn. Er du feit, kaller folk deg enten bubinha, bolinho eller gordinho. Hvis du stammer, da kalles du gago. Er du blond, lytter du når noen sier galego. Den har jeg hørt et par ganger. har mange flere, men dere skjønner poenget.  Uannsett, der så gjorde vi egentlig ingenting så jeg og isaac dro og spiste hamburger før vi dro tilbake til huset hans og spilte litt fifa og cod før det var på tide å sove. Lørdag, sábado eller sabadão alt ettersom. Går i mye av det samme, bare roligere enn fredag. Jeg, isaac, breno og en annen kar (sávio, eller cabesão, som betyr stort hode lol) kjører rundt i byen bare for å se stappfulle barer og restauranter. Vi finner endelig løsningen i en bar som ligger over gaten for leiligheten min. Har vært der før, så god stemning. Stedet heter Willy House, oppkalt etter en tysker som en gang i tiden drev stedet. Han forsvant plutselig for noen år siden, og ingen vet hvor han ble av unntatt daglig leder i dag som nekter å si noe. Mystisk! La oss nå ikke finne på konspirasjons-teorier, fordi det finnes mange her, tro meg! Uannsett, tysk øl ble nippet og noe så freidig som osteballer ble spist! Du leste riktig! Sprøstekte ostekuler på størelse med poppet popcorn kanskje, dyppet i en rosa dressing med bittesmå spyd, nesten tannpirker. Perfekt. Ja du kan kanskje le litt, men hvis du selv sitter der og ser dine venner gomle i seg osteballer vil du også ha lyst på noen. 

Liten artig ting som skjedde denne kvelden, var at kelneren vår diskré plasserte denne lappen på bordet, pekte på meg og sa at noen på denne restauranten hadde addresert den til meg.

Ikke visste jeg hva jeg skulle gjøre, så etter 10 minutters prating med de andre og tenking på at det kunne være alt fra en homofil, til noen venner av oss som var på restauranten som tullet til en gal jente, bestemte jeg meg for å svare at joda, jeg snakker engelsk. Så hvis du vil, kan du komme til bordet vårt og slå av en prat. Men etter å ha gitt den til kelneren og ventet i et kvarter, så kom han tilbake og sa at vedkommende hadde forlatt restauranten. Så nå får jeg aldri vite hvem det var. Vi dro tilbake til huset til isaac og jeg sov der på nytt. 3 dager på rad. Grunnen var at vertssøsteren min har kommet hjem igjen fra tsjekkia og det har vært noen små komplikasjoner også videre. Hun drar tilbake om 4 eller 5 dager riktignok, fordi dette besøket er fordi onkelen hennes her døde forrige uke. Det glemte jeg jo å si til dere. at onkelen min døde forrige uke. Han var politi, og rykket ut til et bankran ikke langt unna byen min. 15 ranere på 3 politimenn ble dessverre for feige tall, og han ble skutt og drept. Stor sorg dukket opp i familien min. Det som var værst, var at det eneste vi fikk vite først var at en var skutt og drept, en var skutt men overlevde mens en klarte seg uten en skramme. Da ble det som lotto når de dro til sykehuset hvor han lå og fikk vite det. Moren min befant seg i Rio når dette skjedde, så hun tok første fly hjem og var den siste som fikk vite det, men også den som har tatt det tyngst. Jeg kjente onkelen, han hadde vært her noen ganger, kjempehyggelig type, knappe 40 år og etterlot seg en familie med to ungutter. De to befant seg faktisk i leiligheten når vi fikk vite om dette, så det var mildt sagt grusomt å gå gjennom som "tilskuer". Det som overrasker meg, er at når jeg sa det til vennene mine, sa de bare at sånne ting skjer her i Brasil, og at det må man nesten regne med når man er politi. Selvfølgelig er det trist, men sånn er det.

Så nå sitter jeg her på søndag kveld, og har skrevet mer enn jeg trenger egentlig. Skolen vet jeg fortsatt ikke mye om, AFS har mistet litt interessen i meg føler jeg, så vi får bare se hva som skjer videre. Jeg har lagd meg utsøkte smørbrød som jeg har spist mens jeg har skrevet dette. Tastaturet har blitt griset til med ketchup, så nå skal jeg vaske vekk det.

Så også en type kommenterte at jeg skulle "linke" til bloggen hans, så da gjør jeg det nå. Tydeligvis en side med alle bloggene til de som er på utveksling. Kult syntes jeg. www.utvekslingsblogger.com  . Også en type som heter Bjørn-jonatan som tydeligvis skal på utveksling har kommentert, så jeg kan med en gang si til deg at jeg fikk vite vertsfamilie når jeg var på Hove, så det var vel i månedsskiftet Juni-Juli. Så ikke regn med en email i nærmeste tid. Men ta kontakt med meg på facebook hvis du har det, så skal jeg svare på spørsmålene dine hvis du vil det, husker jeg var veldig nysgjerrig før jeg dro. http://www.facebook.com/MarkusRingstad . Ta kontakt hvis du vil ha svar på dine spørsmål! 

Idag var jo også superbowl, så jeg har følt meg skikkelig amerikansk idag! Jeg og isaac dro først til et gigantisk supermarked og kjøpte øl og doritos, hvor jeg faktisk ble kjent igjen av bekjente hele 4 ganger! Artig! Igjen, brasilanere er veldig flinke til å bli kjent med folk, så jeg har fått mange bekjente nå. Så gikk turen til en av hele tre subwayer vi har her i byen, og jeg slo på stortrommen med en 30 cm med kylling! Følte meg ganske kul når jeg bestilte. Etterpå så vi kampen med subway, øl og doritos i huset til en venn med broren hans og noen venner av han. Storkos! Jeg hadde veddemål med isaac som jeg vant, han satset drøye 30 kroner på Patriots, mens jeg stolte på giants og de vant jo så det gjorde jeg å! Følger ikke mye med på NFL, så måtte veddemål til for å gjøre det interessant. Jeg er mer NBA og baksetball! 

Dette ble ganske langt innlegg, så takker for meg på en søndag kveld hvor regnet plasker ned utenfor vinduet mitt. Merker jeg bør slutte nå, nå som jeg har hørt gjennom en hel spotify-spilleliste mens jeg har skrevet dette. Stort smilefjes fra Markus i Brasil :)




Sommer

Hei trofaste! 

Etter mye klaging fra Jørgen har jeg bestemt meg for å skrive et blogginnlegg. Dette blir ikke noe fancy eller store greier, men føler det er på tide. Her nede har jeg hatt sommerferie i en god stund nå, helt siden rundt midten av desember. Og fortsatt kan jeg stå opp klokken 1 om jeg vil!  Sommerferien, som kalles verão her nede, er en kjempekjekk ting. For første gang følte jeg meg brasiliansk, når jeg var i nabobyen João Pessoa som alle fra Campina drar til i sommeren. Jeg var der i tre helger på rad, mens fra mandag-torsdag var jeg hjemme og tok det rolig med de andre. Istedenfor å repetere meg selv, kan jeg beskrive en normal dag i en slik helg. Man våkner rundt 12-1 tiden og spiser en lett frokost (fruktsalat, smoothie e.l.), og etter det rusler ned på stranden. Der blir man i 3-4 timer mens man bader, spiller fotball og volleyball, drikker noen kalde øl, snakker med nye personer og soler seg. Når uret er rundt fem så rusler man tilbake til huset igjen. Jeg bodde i en leilighet til en venn av meg, som var 5 minutters gange fra stranden. Vi setter oss i bilen og spiser et ok måltid et sted, relativt billig og enkelt. Etter middag stopper vi i en butikk og høster det som blir kveldens edle dråper. Man kommer tilbake rundt 7 og tar en dusj. Etterfulgt av dusjen skjer genistreken hvilepause. Liten halvtime/time hvor man kan gjøre akkurat hva man vil, spille playstation, sove, være på pc eller lese mens dråpene står til kjøling. Etter dette tar vi på oss klær og setter oss i bilen på vei til dagens konsert. Det var konsert hver dag i helgene, enten på stranden eller ute på et stort omeråde. Man kjøper billet for kanskje 80 kroner, og leier et plastikkbord for kanskje 20 kroner og setter opp varene. Så er det bare å nyte og gjøre som man vil. Konsertene slutter klokken 2/3, og da rumler magen etter noe saftig. Det bærer avgårde til nærmeste hamburger-sted, og maten inntas med stor grådighet. Klokken 4 ligger Markus pent i sengen sin og sover, og dagen er ferdig :) .

Slik gikk mer eller mindre hver helg i ukene som har passert. Ja, jeg har hatt det godt. I to av søndagene var det noe som heter FestVerão, som er en gigantisk fest. Den ene dagen trakk den imponerende 24.000 mennesker. grunnen var at en av Brasils største artister kom. http://www.youtube.com/watch?v=hcm55lU9knw  Imponerende 140 millioner visninger. Dessverre er han en one hit wonder, så det var 10 fantastiske minutter med den sangen (han kjørte den to ganger), og resten var hipp som happ. Første konserten derimot var bedre, da kom denne artige karen som jeg ikke kjente fra før av. Navnet hans er chiclete com banana, som betyr tyggegummi med banan. Jepp. http://www.youtube.com/watch?v=e-UeiO2EN-8 Stemning ble det til de grader når denne sangen kom på og 24.000 mennesker ble gale!

Jeg har faktisk ingen bilder fra denne sommeren. Jeg har rett og slett ikke tenkt på å ta bilder. Ikke vet jeg hvorfor, litt kjipt men sånn er det. Jeg har derimot noen bilder fra rett etter nyttårsaften når jeg dro og besøkte nordmenn i Brasil. Turen gikk til Tabatinga som ligger på østkysten litt lenger nord enn JP. Jeg skulle besøke venner av min familie, Marit Breivik og mann. Veldige hyggelige folk, og jeg koste meg veldig mye, særlig med tanke på at jeg faktisk fikk snakke språket mitt! 6 måneder nesten uten en eneste norsk samtale, og plutselig fikk jeg si akkurat hva jeg ville. Det er de små tingene. Vi var mye på stranden og på kondominiumet, som de bodde på. Var et norsk-eid(?) sted, så vi var ikke de eneste nordmennene der. Var omtrent bare nordmenn, men var ikke mange der så ikke noe problem. Brasilianerne som jobbet der, stusset litt når jeg snakket med de. Gøyalt! Vi kjørte sånn bil langs stranden den ene dagen, det var veldig gøy! Der var jeg flink å ta bilder, så her kommer en  liten tirade av bilder.





Skulle gjerne bodd i denne byen ved navn Pipa, nydelig sted!






Måtte selvfølgelig rulle meg ned i sanddynene, var relativt stress å komme opp så det var egentlig ikke verdt det. Tok faktisk over 10 minutter å komme meg opp 20 meter. 

 

Så det var min sommerferie! Nå nærmer det seg snart karneval, Brasils mest kjente høytid. Vet ikke hvordan den skal feires, regner med jeg drar til JP og finner på noe gøy. I byen min er det noe som heter São João, som er en i Juni, en måned høytid som Campina Grande lager den beste av i hele Brasil. http://www.youtube.com/watch?v=frNwXw8uN-A . Det er det byen min er kjent for. Det er den virkelige høytiden her i byen, fest hver dag og nesten alt gratis. Blir sykt. Regner med å komme hjem ganske skrøpelig. 

Så nå har jeg vært flink, starter på skolen neste uke så det blir bra å komme i gang igjen. Hadeee!

Halveis!

Hei kjære personer! Klokken runder 03:30 i Brasil, og bloggen skal oppdateres! 

Mye har skjedd i det siste. Julen har passert. Nyttårsaften har passert. Men nesten størst av alt, halvparten av de 11 månedene jeg skal tilbringe er passert! Jeg er halveis!

 Jeg kan jo starte med å si god jul og godt nyttår! Føler det er på sin plass å si til dere som vier noe av tiden deres til å lese det jeg skriver. Håper alle hadde fine feiringer, fikk mange tøffe presanter og alt annet som hører med. Min jul og nyttårsaften var som forventet veldig annerledes. Kan jo starte med julaften. Som jeg har nevnt tidligere (tror jeg), så skulle jeg tilbringer julen i huset til min gode venn Beto. Jeg ankom på dagen med en liten presang til familien, nemlig en tilsendt kalender med vakre bilder fra Norge. Den henger nå på ypperste plass på kjøkkenet til familien Aureliano. Jeg fikk noen pakker fra Norge som jeg åpnet hjemme i huset mitt alene. Grunnen var at det er ikke veldig vanlig å gi så mye presanger her i Brasil, og jeg ville ikke komme der med mine pakker også har de ingen. Etter grundig etterforskning fant jeg ut at de faktisk ikke ga pakker til hverandre. Men jeg tok med pakken til mamma og pappa til huset hans, det er tross alt et must. Så etter jeg åpnet pakken min på romemt til Beto, så var vel klokken kanskje 8. Da var det tid for å spise og drikke. Vi satt oss i inngangen(?) deres, og spiste mye mat og drakk edle dråper... Vi var vel kanskje en 20-25 stykk, så det manglet ikke hoder. For at dere skal skjønne hva som skjer her, så må jeg si at alle drar ut på fest på julaften, og drikker seg gjerne godt fulle. Så det var egentlig et vors jeg var på, litt snodig men sånn er nå det. Så når klokken bikket midnatt dro vi til et sted med en liten konsert kan man vel kalle det. Det var veldig gøy, mange jeg kjente var der og det var god stemning. Så etter det var ferdig, dro vi hjem igjen til Beto og julaften 2011 var offisielt over. Sidemerknad; etter langs tid bjeffing og knurring mot meg fra bak et metallgjerde, klarte jeg endelig å bryte pitbullen Lua sine barrierer og få han til å like meg. Vi ble venner på en spesiell dag, og jeg har nå en rimelig stor vakthund som kan beskytte meg i beef. 

I dagene som følger gjør jeg ikke mye. Den såkalte "romjulen" flyr forbi. Jeg spiller mye biljard med Beto er et stikkord. Vi beveger oss til den 27. Desember. Vertssforeldrene mine kommer hjem fra Argentina. Igjen hopper vi i tid, og dagen er den 30. Jeg drar avgårde til nabobyen João Pessoa får å feire nyttår med familien, som veldig mange andre fra Campina også gjør. Vi sov i leiligheten til broren min, som bor der. Han bor også veldig nærme stranden, selvom han av en eller annen grunn ikke liker stranden. Uannsett, det gjør jeg, og stefar, så vi befant oss mye der. Det var varmt i vannet og bølgene lekte seg. Jeg glemte egentlig at det var nyttårsaften. Men på kvelden var det noe som skulle hinte til at det var den siste aftenen av året 2011. Nemlig fyrverkeri, alle går i hvitt, masse masse folk og boblende drikke. Vi befant oss på taket av leiligheten og skuet kruttet som ble fyrt opp av båter i vannet. Det var et vakkert syn, så vakkert at kameraet mitt ikke ville ta bilde av det. etter dette, ble det spist en viss kalkun i leiligheten igjen, før jeg, mor og stefar tok oss en spasertur på stranden. Følte meg vel egentlig som en snøplog som måtte kjempe seg igjennom enorme mengder av mennesker. En snøplog som er et hode høyere enn omtrent alle her. Hadde klart meg uten mine 1.93 her nede, får mange blikk og hevede øyenbryn. Etter denne turen navigerer jeg meg tilbake til leiligheten, hvor jeg på veien treffer en annen utvekslingsstudent som jeg har sett og snakket mye med før. Grunnen? Han er norsk. Veldig tilfeldig, vet jo at han bor der i byen, men det er en rimelig stor by, med over 900.000 fastboende, og sikkert over 300.000 besøkende nå i denne tiden. Så var deilig å endelig snakke litt norsk igjen, selvom det ble et kort sammenstøt. 

Snakke norsk skal jeg forresten gjøre nå i disse dager fremover. Gode familievenner av min familie i Norge har en leilighet knappe 4 timer unna Campina, og der befinner de seg nå. Jeg skal derfor besøke dem i noen dager nå, drar idag(onsdag) med moren min som tilfeldigvis skal til en by ikke veldig langt unna, så hun kan levere meg på døren. Blir meget deilig å kunne snakke fritt, og ikke bli ledd av hvis jeg sier noe feil, som er noe av det mest irriterende som finnes her i Brasil. Kan vel ta en liten halvtårsvurdering av oppholdet mitt her, med ting jeg liker og ikke liker. Blir kort, for jeg sovner snart over pc'en.

Det er mye jeg liker med Brasil. Varmen, fotballen og musikken er det åpenbare som jeg kan si. Av mindre ting jeg legger merke til, er det beste at de er veldig sosiale og åpne. Hvis jeg er med noen venner, og det kommer noen som kjenner vennene mine, men ikke meg, så sier de alltid hei som om de kjenner meg. Dette er kanskje det jeg liker mest av småtingene, får meg til å føle meg veldig velkommen. Selvfølgelig blir det ofte spurt de samme spørsmålene av de fleste, om jeg liker det her, hvor lenge jeg har vært her og ting som det. Man går litt lei. Men noen spør meg også veldig upassende spørsmål, som jeg ikke kommer til å skrive her hva er. Det er ikke særlig hyggelig, men jeg kan jo ikke annet enn å svare ett eller annet tullball rett tilbake, som de ofte finner veldig morsomme. Dette misliker jeg mye. Jeg begynner å se før jeg snakker med noen, om hva slags spørsmål de har tenkt til å stille, så jeg prøver å endre tema ganske fort hvis jeg ser det er den typen. 

Det er masse annet jeg har tenkt på også, men som jeg dessverre ikke kommer på nå, av åpenbare grunner. De kommer en annen gang. Nå kommer masse bilder jeg har tatt den siste uken, fordi jeg har vært flink med kameraet.  

 

Juletreet til Beto. Det er ikke gran, men plastikk. 


Julaften. Fra høyre; Beto, fetter, onkel, mann med kul hatt, broren til Beto(snakker engelsk meget godt), har ikke peiling, meg og den andre broren til Beto som jeg har blitt veldig godt kjent med også.




Mor og stefar Fábio, som jeg kommer meget godt overrens med.












Campina er veldig flink på julepynt. Her er en rundkjøring som er veldig hyggelig med julelys i trærne og koselige benker.


Og en form for julelys i gatelyktene. 


Hvis dere ser det platået over bilene, så er det den restauranten jeg har vært veldig mye på, Adega. Med biljard og grillspyd og det der. Rart sted å ha en restaurant egentlig.


Shoppingsenteret her i byen, inkludert Macern! Bankers!!



Hei nisse.

 

Det var alt jeg hadde for denne gangen, nå skal jeg ta meg en god lur også dra til Tabatinga imorgen og møte de norske, så dere kommer ikke til å få kontakt med meg på en stund. Tar ikke med pc'n. Det er en strand der :) . Hade godt godtfolk! Markus

Livstegn før jul!

Hei og god jul! først og fremst. Idag er det intet annet enn lille julaften, som er en dag jeg har mange minner med fra Norge. Julen iår blir veldig annerledes, selvom den jo snart er ferdig. Åpenbart er jeg jo i et helt annet land, som har ulike tradisjoner enn det vi har i Norge. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg kan forvente imorgen. Jeg kommer nok til å gå i shorts på julaften, noe som blir rart. Men som sagt så aner jeg ikke hva som skal skje. Vertsforeldrene mine bestemte seg også for å dra til Argentina i julen. Det ble mye styr på om jeg skulle/kunne være med eller ikke, men det endte jo da opp med at jeg ble hjemme. Broren min dro også, mens tanten min er her. Jeg ville ikke være alene i julen, så jeg spurte min gode venn Beto om jeg kunne bo hos han i julen. Det kunne jeg selvfølgelig sa han. Det syntes jeg er veldig greit gjort, det er ikke alle familier som hadde tatt inn en utlending i julen. 

De to ukene som har passert kan egentlig oppsumeres med et ord; kjedelig. Skolen har jo slutta, og det er svært lite som skjer uten vertssøsken og naboer. Så jeg har vært mye for meg selv, og egentlig ikke gjort så mye. Dette er også en del av det å være US, det er ikke bare en dans på roser. Jeg må finne ut hva jeg vil med dette oppholdet her nede. Men jeg har jo selvfølgelig gjort noen morsomme ting, jeg var på et nytt forrò-show i en naboby. Oppskriften var den samme som forrige gang, bare at denne byen var nærmere CG så jeg traff mange folk jeg kjenner fra byen min. I tillegg tok en venn av broren til Beto med meg backstage for å hilse på en av de to sangerne under konserten, mens han tok seg en knøttliten pause. Da snakket jeg litt med han, før han ropte inn i mikrofonen at dette er Markus fra Norge, også dyttet meg ut på scenen. Jeg fikk jo litt sjokk, det var jo kanskje 5-6000 personer som stirret forskrekket på dette hvite tårnet fra Norge. men jeg hilste på hun andre sangeren, og tok en liten sving før jeg gikk av til applaus. Det var utrolig gøy, og ikke noe jeg kommer til å glemme med det første. 

Den andre helgen husker jeg ikke så mye av, som enten betyr at jeg var ganske borte eller at jeg ikke gjorde særlig mye. Jeg lener mot den siste påstanden, og jeg kommer nå på at ja, jeg gjorde ikke særlig mye. Jeg var på shoppingsenteret med noen venner av Isaac, og etterpå gikk vi over gaten til Adega. Det er det stedet hvor jeg alltid har vært, med biljard og mat. Det heter da altså Adega. Vurderte lenge å prøve åpne opp et lignende sted i Norge, fordi det er såpass enkelt konsept. Men været gjør det egentlig ikke mulig, så det blir med tanken. For noen dager siden skypet jeg også med mamma og pappa, og viste dem byen ved hjelp av google earth. Veldig hyggelig å kunne vise litt bilder og hvor alt ligger. Tror vi snakket i kanskje 2 timer jeg. Jeg begynner jo å kjenne min by nå, og hvordan ting fungerer. jeg kjenner igjen folk på gaten, og sier hei. Jeg har hatt flaks med byen.

Skolesituasjonen er ikke avklart enda, men den starter uannsett ikke før i februar så jeg har god tid. Har jo glemt å si det jeg, men jeg har jo faktisk sommerferie nå. Ligger under ekvator, så alt er opp-ned. Dette er da min over to måneders lange sommerferie, og planen er foreløpig uklar. Skal ihvertfall nordover å besøke familievenner som har hus et par tre timer herifra. Så det blir deilig. Det er også veldig vanlig å reise til João Pessão om sommeren, og nyte strandliv og konserter. David Guetta tar turen til Recife en gang iløpet av sommeren, så kanskje jeg blir med han. Men som sagt så regner jeg med jeg drar til JP en gang og blir der en stund.

Jeg har mottatt julepakke fra Norge!! En av de siste dagene før skolen slutta, kom jeg hjem til en stor pakke hvor det sto Posten på. Da skjønte jeg at julen var her. Jeg skal ikke nevne alt som lå inni der, men melkesjokolade, non-stop, julemarsipan, julekalender, nisselue og gaver ble funnet! Stor glede, og håper også at pakken jeg sendte til Norge faller i god smak. Fant ut idag at brevet jeg var så snill og sendte til klassen min, ble lest men ikke sagt takk til. Stor skuffelse, 2B.  Nå er det lille julaften, så jeg skal ta turen til Beto og sove der i et par dager. er sikkert noe jeg har glemt å skrive, men det får bare bli. Ha en hjertelig hyggelig jul alle sammen i Norge, tenker masse på Norge nå i jula. Stoor juleklem!

Juleskype med julegutta


Hei pakke!


<3<3<3<3


En middag i leiligheten med omtrent alle som bor her. Veldig hyggelig, ble kjent med mange i blokka endelig.


De to skal snart bli ett




Juletreet i stua. Ikke ekte

Janteloven

Hei! Det er en liten stund siden jeg har blogget, den tar jeg på min kappe. Jeg fortsetter trenden om å ikke ta noen bilder, filnk som jeg er. Jeg syntes det egentlig er en bra ting, fordi det bare viser at jeg har komemt såpass godt inn i livet her at jeg ikke trenger å dokumentere alt jeg gjør. Men bloggen skal oppdateres, jeg har gjort mye i det siste så det er bra! Men jeg vil også si at noe av grunnen til at jeg ikke har blogget er at jeg følger denne janteloven tett. Du skal ikke tro du er noe. Jeg føler, helt ærlig, at når jeg skriver alt hva jeg gjør her nede, så blir det så fryktelig overlegent. Ser mange av de andre US er veldig på den "nå lever jeg livet"-tingen. "Jeg er i varme og eksotiske brasil, mens du er hjemme i kalde norge og gjør ingenting". Jeg føler det blir veldig feil, fordi uannsett hvor du er eller hva du gjør, så lever du jo livet så lenge du puster. Men jeg skal fortelle dere hva jeg har gjort, men skal fortsette med å bruke minst mulig adjektiv, som jeg har gjort hele bloggen.

Deilig å få det ut, merker jeg har gått rundt lenge å tenkt på dette. Skoleukene blir veldig amputert nå, både fordi klassen min gjør prøver og i tillegg leter etter ny skole å begynne på neste år. Lærerne leter også etter nye jobber, så det hele blir litt halvhjertet. Har fått mye fritid som jeg fyller med allslags. Enten pleier en dag å være fylt til randen med ting, fordi hvis jeg gjør en ting med noen, pleier vi som oftest å dra til et nytt sted rett etter. Eks; lunsj etter skolen, også kanskje biljard, også shopping-senteret etterfulgt av middag i noens hus. Hvis jeg ikke blir med på denne "bølgen" av ting, pleier jeg ofte å være hjemme og kanskje dra ut å spille fotball eller lignende. Men friheten jeg har her er veldig deilig, og passer meg ypperlig.

Forrige helg var veldig morsom og hektisk. Jeg var på mitt første forrò-show, som er en dansetype som er veldig populær her i nord-øst. Det var i en annen by, så etter et besøk til en bar, satt vi oss i bilen og kjørte avgårde. Selvfølgelig så jeg jo ut som en dust når jeg danset da, men har ligget i hardtrening etter mange flaue øyeblikk så nå begynner jeg å bli rutinert i denne dansen. Jeg var hjemme rundt 6 neste morgen, var veldig gøy hele tingen. Dagen etter tok jeg det relativt rolig, men blir veldig rastløs utpå kvelden så jeg dro med noen venner til en nattklubb, sikkert den eneste nattklubben her på mange mil. Den er splitter ny, ble ikke ferdig før et par uker etter at jeg ankom byen. Den er jo forsåvidt veldig fin og moderne, men det er ikke helt "markedet" for det her. Det er ikke så mange personer som drar dit, de vil heller på en mer rolig bar. Det vil jeg også egentlig, fordi nattklubber kan jeg gjøre hjemme i Norge. Så jeg likte det egentlig ikke så veldig godt.

Søndagen var det nest siste runde i fotball-seiren her, som har vært utrolig spennende frem til nå. Jeg skal ikke lange ut så altfor mye med fotball akkurat her, men kort oppsummert så måtte Corinthians-fansen vente til igår med å kunne juble for seriegull. Det var stor fest i byen, og masse fyrverkeri. Det er det forresten nesten hver dag, fyrverkeri altså, og det skremmer livet av meg hver gang. Det høres jo ut som skudd, så hvis jeg går i byen og fyrverkeri blir antent, er det nesten så jeg kaster meg ned på bakken. I starten var det mange som lurte meg med at det faktisk var skudd som ble avfyrt, og at dette var normalt her i byen. Takk gud for at det bare var tull. Tilbake til fotballen, det ble ihvertfall veldig jevnt helt til siste slutt, så jeg gleder meg til neste sesong starter opp igjen, som jeg tror er ute i februar/mars en gang. 

 Denne helgen var litt annerledes enn de andre, fordi vertssmor og far befant seg i Portugal på en liten vinterferie. haha de var så morsomme når de skulle dra fordi de var så redde for kulden, som jeg tror er 5 eller 10 grader eller lignende der nå. Så de fant frem noe som lignet boblejakker, og ba meg teste de fordi de måtte ha trygghet på at de holdt kulden, og jeg kunne da bekrefte det med min fortid som ismann. Dette var første gangen moren min var i Europa, og hun var veldig redd for kulden som sagt. Jeg bare lo det hele unna og sa at det kom til å gå supert. Men jeg sov hos Beto på lørdag og fredag var jeg hjemme med den veldig koselige tanten min og bare slappet av. Lørdag spilte jeg litt poker hos Beto og etterpå dro vi dessverre tilbake til den nattklubben. Han hadde ikke vært der før, så vi dro med brødrene hans og noen venner til denne klubben da. Det var jo ikke så veldig gøy, og det syntes heller ikke han så da vet vi det.

Søndag var en liten tankevekker for meg, jeg var på bursdag/grilling til fetteren til Beto, veldig hyggelig type. Grunnen var at det var en veldig typisk brasiliansk familie, en sånn som jeg hadde regnet med å komme til før jeg ankom. Det satt sikkert 20 personer i en liten garasje, drakk øl, spiste grillmat og danset til samba. Det var litt vanskelig for meg i starten, fordi jeg var helt ny og ikke kjent. Men det ble veldig hyggelig, veldig fort og etter to-tre timer følte jeg meg som hjemme. Jeg var langt hjemmefra, byen min er virkelig stor når jeg tenker over det, så det var nesten som å være i en annen by. Jeg ser nå hva jeg går glipp av ved å bo i en sånn luksus-leilighet med sikkerhetsvakter og alt det der. Jeg har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg hadde valgt om jeg hadde fått sjansen til å velge hjem på nytt igjen, familien min er ikke typisk brasiliansk føler jeg, selvom de er omtrent som hånd i hanske for meg. Men det er store forskjeller i ting, og med alt tatt med i regnestykket hadde jeg nok valgt å bo her. 

Det var egentlig alt jeg hadde for denne gangen, som sagt hyggelig med kommentarer, sånn at jeg vil fortsette å skrive! Savner alle hjemme i norge, og tenker mye på dere. Snakkes :):) 

1/3 ferdig bror

Hei!

Da var det dags igjen. Bloggen skal oppdateres. Det har faktisk gått 1/3 nå, du verden som tiden har flydd min venn. Jeg har faktisk klart den prestasjonen å ikke ta et eneste bilde denne uken. Så dette blir et innlegg uten bilder for første gang.

Skoleuken etter AFS-turen husker jeg svært lite av, noe som antageligvis betyr at lite skjedde. Jeg spilte sikkert litt poker og fotball, så det er jo kos.  Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive nå, for å være helt ærlig. Forrige helg var det en slags konfirmasjon for skolen min sine tredjeklassinger, på et sted. Alle var der i dress og fine kjoler, jeg hadde misforstått litt, med olabukse og v-genser. Men samma det, det ordnet seg. Før vi dro dit, var jeg, Beto, Caique og broren til Beto på en nyåpnet restaurant et par hundre meter fra hjemmet mitt. Veldig fin var den, viser seg at mitt nabolag liksom er restaurant-strøket, så alle de smudeste stedene er i gå-avstand fra huset mitt. Det er ganske chill. Etter konfirmasjonen sov jeg hos beto, veldig hyggelig familie så det funker fett. Lørdag var jeg bare på den samme restauranten som jeg har vært på omtrent alle lørdager. Har blitt en habil spiller i biljard og poker nå, spilles mye her nede.


Viser seg også at vertssøsteren min skal komme hjem fra Tsjekkia. Moren min her trodde det var fordi hun bare er 15 år, fortsatt et barn og at det var for tidlig. Tsjekkia er heller ikke noe eventyrsland tror jeg. Hun hadde problemer med familie og AFS i landet der, så hun kommer hjem om 10 dager og flytter da inn på rommet ved siden av meg. 

Skolen har jeg ikke gjort noe med, blir nok IFPB. Jeg snakket med en som går der nå, og de har visst en stor fotballbane og futsalbane, som gjorde at jeg fikk litt lyst til å gå der. Hehe blir selvfølgelig kjipt å forlate CERC hvor jeg er en aldri så liten kjendis, men det er ikke noe å få gjort med. 

Julen begynner vel å nærme seg også. Blir annerledes og vanskelig tror jeg, særlig med tanke på at familien min skal til Argentina. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, er masse papirer og jobb som må gjøres for at jeg får dra. i tillegg har jeg jo lyst til å være her i Brasil. I tillegg måtte jeg faktisk spørre hva vi skal gjøre i julen for å få vite at de skal til Argentina, så jeg ble litt overrasket. Vi får se hva som skjer. 

Med tanke på at jeg ikke vet hva jeg skal skrive, så blir alle spørsmål, anonymt eller ikke, godt mottatt. Så da vet dere det. I skrivende stund sitter jeg på terrasen med en urtedrikk av noe slag, på en ellers kald og vindfull onsdag. Kaldt for meg nå er 20 grader ca. Vet jeg høres ut som den drittsekken når jeg sier, men sånn er det bare!

Hadeeee 

AFS tur

Da var det tid igjen da. Jeg har fartet litt rundt i det siste faktisk, det hele startet på fredag, en stressende morning. Jeg visste at det skulle være en AFS tur denne helgen, som moren min hadde sagt til meg. Hun sa ikke hva det var, men at det var på lørdag. På torsdag fikk jeg facebook melding av den nye afs lederen i byen at jeg skulle møte på bussterminalen ved "noon". Jeg hadde ikke helt grepi på hva det mente, eller hvilken bussterminal det var. Så jeg sto opp sent på fredag fordi det var ikke skole, også ringte hun og var skikkelig sur på emg fordi jeg ikke var der og at jeg ville få problemer hvis jeg ikke kom. Så jeg måtte slenge med rundt og pakke en bag i all hast og ta en taxi til bussterminalen. Der ventet de andre US fra byen min og i tillegg de fra nabobyen João Pessõa. Jeg var ikke motivert til å dra i det hele tatt, jeg visste ike hvor jeg skulle eller hva jeg skulle. I tillegg så var det projekthelg på skolen min, som er at alle har forberedt et projekt som de viser fram. Så jeg satt meg i bussen med tanken på at jeg går glipp av det også. 

Men man må jo gjøre det beste ut av det, så turen ble jo egentlig koselig. Greia var at alle US i nordøst skulle ha en samling i byen Caicò. Det ble mye snakking og "deling av opplevelser og forventninger". PÅ lørdag var det en halloween fest, og omtrent alle hadde med kostyme unntatt meg. Da tok kreative Markus over og lagde seg selv som en araber ved hjelp av div laken. Hele turen var som sagt koselig og hyggelig, var faktisk en annen nordmann der så jeg fikk endelig snakke norsk!! Det var utrolig uvant å snakke det med noen ansikt-til-ansikt igjen. Var over 3 måneder siden sist, og det kommer trolig til å bli en god stund til neste gang. Tror det var rundt 40 studenter totalt. 

Stedet vi bodde på




Meg og Harrison representerer byen


 

Annet enn det har det ikke skjedd så fryktelig mye, har ikke fått gjort så mye med skolen enda. Kan være jeg skal prøve på en runde 2 mot IFPB og satse på en privatskole, men føles litt unyttig med tanke på at jeg uannsett må starte på nytt. 

Noe av det beste jeg vet er når vi får besøk til lunsj, da lager alltid tanten min så sinnsykt god mat. Som her, stor matfest for munnen. 


 

Meg som araber

 

Det var egentlig det jeg hadde å komme med. Ha en ellers fin mandag!

Møkk

Skikkelig dask i trynet i siste time av skolen idag. Viser seg at skolen min har gått konkurs. Skole-koordinatoren vår var på gråten mens han sa at dette blir siste år med CERC. De skal rive hele skolen og bygge leiligheter der isteden, det er tross alt veldig sentralt. Vi får heldigvis avslutte semesteret, som er ferdig før jul. Etter det, blir alle pent nødt til å finne seg en ny skole. Hva det betyr for meg vet jeg ikke. Haha tviler litt på at ifpb vil egentlig ha meg nå, etter jeg var ganske sær og spydig mot dem.Men det finnes mange andre bra private skoler her i byen. Jeg tipper egentlig at jeg ender opp på ifpb jeg. 

Det er så sjukt irriterende når sånne ting skjer. Jeg hadde kommet meg så fryktelig godt inn i cerc, så blir vi kastet ut når alt virket som om det var ordnet.  Vel vel, det er vel ikke mye jeg kan gjøre denne gangen.
 

 

Les mer i arkivet » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012
hits