Slutten på begynnelsen

Da var dagen endelig kommet. Det jeg så kreativt kaller slutten på begynnelsen. 


Endelig fikk jeg gå på skole (haha trodde aldri jeg skulle si det), etter mange spørsmål og mye venting. Den originale skolen min, den føderale IFPB, er fortsatt på streik og siste rapport melder om opptil 50 dager til! Derfor tok AFS grep og sendte meg helt alene til en privatskole helt ved Azude Velho (byens lille innsjø).
 



Skolen er relativt liten og minner egentlig litt om OPG med vannet og størrelsen, selvom klassen er på ikke mindre enn 50 stykker. Og du verden som de prater. Trodde jeg skulle få en rolig første dag med mye pinlighet og beskjedenhet. Men neida, plutselig står det 10 heidundranes korte latinere rundt dette fyrtårnet fra norden og skravler (på portugisisk seff) så det ljomer i veggene. Det samme gjelder i timene, er ikke mye produktivitet fra elevene. Jeg har foreløpig ikke sjangs til å henge med, men vi hadde 4 timer matte og 2 timer kjemi, og i matten hang jeg med, det var trigonometri. og tall er jo ikke portugisisk! 
Men de virker veldig morsomme og greie, så vi får se hva AFS gjør når IFPB starter igjen.
Merknad: Fagene samfunnsøkonomi og øknomistyring er det svært, svært lite av her. På alle skolene. OPG krever at jeg tar de to for å få startet i 3B. Mulig løsning blir da å heller ta kjemi og fysikk som det er plenty av her, og heller starte i 3A. Dette får tiden vise, men jeg skal gjøre alt som er mulig for å bli gjenforent med B-klassen.      <3

Idag er også dagen hvor søsteren min reiser til det vakre landet Tsjekkia. Rettere sagt har hun allerede dratt. Den kvikke sjel ville nå ha skjønt at jeg er den eneste i leiligheten som snakker engelsk og ikke portugisisk. Nå er jeg helt på egenhånd med kommunisering, som sikkert kan være morsomt til tider, men også sykelig irriterende. Men jeg jobber veldig med språket, og begynner å kommunisere sakte. 

På søndag var det farsdag her nede, som jeg fikk høre at var en relativt stor helligdag som skulle feires skikkelig. Den feiringen så jeg ikke mye til, men far i huset koste seg ihvertfall når junior drasset inn døra om morningen. Han hadde, etter det jeg skjønte, drukket store mengder av cachaca eller slaktet en geit til ære for guden zevs. 





Farsdags-middag! Bare menn tillat så klart, kvinnene spiser alltid etter mennene her nede. Neida!

Eller? 

 

Siste jeg skal fortelle om er at jeg endelig fikk spilt litt ordentlig fotball! En familie som hadde vertsstudent for noen år siden, inviterte meg med på et badeland/treningsstudio av noe slag og der fantes det en hall som var ypperlig til å sparke lærkule. Jeg og laget mitt, som bestod av venner av sønnen i familien, spilte barbeint og gruste omtrent all motstand vi kom over. Folk kom og gikk, utfordret oss og så på. På et tidspunkt befant det seg vel 50 mennesker bare for å se på. Artig! Og om jeg selv skal få si det, så spilte jeg rimelig bra! hehe, scorte hvertfall mange mål:). Føttene mine var helt ødelagt dagen etter, men det var helt verdt det!

 


Markus
 

5 kommentarer

mamma

18.aug.2011 kl.11:37

for en utrolig atrig fortelling fra virkeligheten, veldig glad for at du er på skole! og veldig stolt av at du er på full fart inn i midten, for det er vel den som kommer etter begynnelsen?? stolt av deg:)

Helene

20.aug.2011 kl.00:42

det høres ut som ting begynner å bli bedre der borte, og det er jeg såå glad for:):)

Liv i Stavanger

24.aug.2011 kl.16:17

Hallo Markus!

Obrigado! Koser meg veldig med nyheter fra Brasil.

Du skriver godt! Lykkelykketil. Liv

Vilde

24.aug.2011 kl.19:04

Jaaaa begynn i a klassen!!!! søteste klassen! høres ut som at du hygger deg en del der, men savner deg her hjemme :)

markusibrasil

27.aug.2011 kl.04:53

Takk for hyggelige ord Liv! Hyggelig å høre at du følger med.

Vilde: Ser nok ut som om jeg må begynne i a-klassen, hvis opg er med på det. Syre. Men ja, ting går veldig bra her borte nå, selvom jeg ofte tenker på Norge og deg:( Jeg savner deg veldig mye!

Skriv en ny kommentar

hits